Den blå timen
Et tynt lag med nysnø har lagt seg i bygatene. Trekken fra Nidelven smyger seg omkring gatehjørnene. Som en sibirsk snøleopard klatrer den opp fasaden på Onkel Henrys. Med sine sylskarpe isklør skraper den på utsiden av glasset til man ser tynne riper av rim overalt. Den er klar til å angripe alle som er modig nok til å åpne et vindu. Gatene er folketomme og byen sover enda. Oppe i andre etasje sitter Thea Nordal under et pledd og tegner på en iPad. Som lyset fra et fyrtårn i den blå morgentimen kaster den et varmt lys mot henne. På taket utenfor følger et par skjærer nøye med på hva som foregår på innsiden. Thea er ofte tidlig på jobb i vinter, hun jobber nemlig med et hemmelig prosjekt.
Onkel Henrys Midtbyen ble bygd for 3 år siden og huser i dag noen av Norges mest populære tatovører. Thea Nordal er en av dem. I åtte år har hun tatovert for Onkel Henrys, og har fast plass øverst i den store butikken. På den tiden har hun satt sitt merke på tusenvis av kunder og virkelig fortjent sin plass oppe på «broen».
Mer enn en arbeidsplass
Hva er greia med deg og Onkel Henrys, Thea?
- Som alle de andre tatovørene her har jeg mitt eget firma og har derfor mye frihet. Likevel liker jeg å jobbe hardt og produsere mye. Skal man gjøre det bør man ha et stabilt studio i ryggen og minst mulig forstyrrelser. Her på Onkel Henrys er det et svært stabilt arbeidsmiljø og en god ledelse. Jeg har gjennom årene hatt flere tilbud om å bytte studio. Tattoo bransjen sloss om å få tak i tatovører da vi er få og vanskelig å finne. Når jeg ser utviklingen vi har hatt sammen gjennom å jobbe som et lag er jeg svært glad for at jeg ikke har byttet studio. Jeg gikk jo også i lære her. Onkel Henrys er mye mer enn bare en arbeidsplass for meg.
Hvor henter du inspirasjon fra og hva liker du best å tatovere?
- Jeg henter mye inspirasjon i det urnorske og fra naturen. Fra dyrene, lyset, fjellene, havet og skogen. Her i Trøndelag har vi jo et helt spesielt lys. Det er godt å male og tegne i. Kanskje er det havet som skaper den kalde lysstyrken vi bor i her. Når vinden tar tak i hytta vi har i Flatanger, eller bølgene slår mot båthuset, koser jeg meg ekstra. Det er en sånn kraft i landet vi bor i. Jeg elsker å feriere i Norge også.
- Tatoveringsmotiv som går igjen hos meg bortsett fra natur er vel oftest ansikt, dyr og gamle hus. Jeg har en liten forkjærlighet for enkel arkitektur. Gamle trehus bla. Min mor er arkitekt. Jeg pleide alltid å ødelegge prosjektene hennes med fargeblyanter når jeg fikk muligheten. Hun hadde så kjedelige tegninger og alle manglet farge. Thea ler.
Kunder fra hele verden
Er det mest trøndere du tatoverer?
- Mange er fra Trondheim, men jeg har faktisk hatt kunder som har reist i ens ærend fra Amerika og Amsterdam. Man bør ikke ha influensa eller sykt barn da for å si det sånn.
- Flere tv-profiler, skuespillere, musikere og kjente idrettsfolk har blitt tatovert her! Thea klapper stolt på den brune skinnstolen kundene pleier å sitte i når de besøker henne. Derfra ser de ned på alle de andre som besøker butikken. - Jeg gjør også litt grafisk arbeid om det er noe spennende oppdrag. For noen år siden ble jeg kontaktet av bassisten i Rival Sons. Han ville at jeg skulle illustrere plekteret hans. Det er stas å se en kjent person bære eller bruke noe man har designet, synes jeg.
Det går rykter om at du jobber med et hemmelig prosjekt i vinter. Kan du fortelle oss litt om det?
- Vel… Da blir det ikke hemmelig lenger da, Thea tenker seg litt om.
Så strekker hun seg etter sekken og åpner den forsiktig. Hun tar opp et prøvetrykk som minner om en liten bok. - I høst ble kampanjen «Tiny Tattoos by onkel» lansert. Den har vært veldig populær, derfor har jeg valgt å presentere min egen lille flashbok. Det virker som om kundene nå vil se mer ferdige motiv igjen. Kanskje har det blitt vanskeligere å finne ting nå som TikTok er «the place to be». Jeg skal presentere hundrevis av mindre motiv der, og noen litt større.
Hvorfor tror du at mindre tatoveringer har blitt så populært nå?
- Folk styres av trender. Først ble det in med patchwork, som er et slags «mellomstadie». Det siste året føler jeg at tiny tattoos har blitt mer og mer populært. Kanskje har det litt med økonomi å gjøre også. Alt er jo så dyrt nå. En mindre tattis «svir» liksom ikke like mye. Mange av mine faste kunder vil likevel ha større ting, de har jo kommet til meg i flere år for å få store prosjekter og vi fortsetter ofte litt «der vi slapp». Men jeg håper at flere vil komme til meg og se i boka mi etter litt mindre motiv, det er jo artig å være med på trendene, gjerne litt i forkant. Jeg er opptatt av at det jeg leverer skal bære min egen strek, uansett størrelse.
Kan man kjøpe boka di?
- Det vil bli mulig. Jeg skal trykke opp et begrenset antall som vil bli nummerert. Det er tenkt at den kan være en liten «mini» coffee table bok, med stemning fra meg til hjemmet eller hytta. Litt «instavennlig» kan du si.
Nei til ribbe og pinnekjøtt
Det er jul. Derfor ønsker bloggen å stille deg noen julespørsmål. Hva er ditt beste juleminne?
- Det må være fra jeg var rundt 4-5 år gammel, og morfar kom utkledd som nissen, sprettende opp på verandaen i nysnøen. Han leverte julegaver og var egentlig ganske gjenkjennelig, til tross for påklistret bomull som skjegg, og mørke solbriller han hadde kjøpt sammen med meg i juli. I retrospekt tror jeg nok at jeg la litt godviljen til og latet som han var nissen. Jula skal kanskje brukes litt sånn, til å lære oss og minne oss på å bruke fantasien vår. En skygge i låvevinduet eller bak naustet kan i alle fall lett bli til nye ideer i skisseblokka mi. Hjemme er det alltid så stjerneklart i jula. Jeg håper at de som ikke er her lenger følger med på oss derfra, og tar vare på minnene for oss.
Hva pleier du/dere å spise på julaften?
Jeg har aldri likt verken ribbe eller pinnekjøtt. Mannen min Harald er utrolig flink på kjøkkenet, så han har innført nye tradisjoner med hensyn til kona. I fjor spiste vi andebryst med pastinakkpuré og rødvinssaus. Anbefales!
Hva ønsker du deg til jul?
Å få mest mulig kvalitetstid med familien i juleferien.
Har du noe nyttårsforsett?
Ta det litt mer chill, slutte å krisemaksimere og heller bli litt mer «mindfull» kanskje. Lettere sagt enn gjort, men det er vel litt typisk nyttårsforsett det vel.
